«Det var som om noen skrudde av lyset. Smilet forsvant og blikket var tomt. Vi møtte mammaen i ganga utenfor leiligheten, tydelig ustø og sløv i blikket».

Idéen om House of Hope ble til i løpet av noen dager i april 2015, da Linda Kvavik deltok på en tur med Håp For Alle til Tallinn, Estland. Turen satte spor på mange måter, men det var ett spesielt øyeblikk som brant seg fast hos Linda. Hun beskriver opplevelsen på denne måten:

«Da jeg var i Tallinn møtte jeg søstrene «Alexandra» og «Anastassia», som var med oss en dag i byen. Jentene var 2 og 5 år,hadde nye joggesko og ytterklær som var varme. Tilsynelatende to friske og fine søstre som en kunne tenke at hadde alle muligheter i livet. De lo og koste seg i dyreparken vi besøkte, og smilte mens de spiste HappyMeal fra McDonald’s.

Alt virket bra med jentene, helt til de fikk beskjed om at nå skulle de hjem igjen til sine foreldre. Det var som om noen skrudde av lyset. Smilet forsvant og blikket var tomt. Vi møtte mammaen i ganga utenfor leiligheten, tydelig ustø og sløv i blikket. Hun viste oss inn i en liten leilighet, og i det vi kom inn begynte «Anastassia» på fem år å gråte. Hun ville ikke at vi skulle gå. Lille «Alexandra» på to år gikk bestemt inn for å henge av seg klærne sine selv, hun hadde ikke behov for hjelp. I en sovesofa, midt i den lille leiligheten, ligger faren deres i bare undertøyet, helt utslått av rus. Mor blir irritert, fordi hun ikke trodde barna skulle komme tilbake før dagen etter.

Da vi gikk fra leiligheten var vi helt knust. Hvordan kan noen barn leve sånn? Hva kan vi gjøre for å hjelpe? Den kvelden, i intens bønn og fortvilelse ble ideen om «House of Hope» skapt.»